vassvik - tusen takk!

AZERTY tastaturoppsettet brukes i Frankrike og Belgia (og andre afrikanske land) og QWERTZ brukes i Tyskland og Østerrike. Du har rett, de bruker QWERTY i Japan.

Det er sant, som du skriver, at man kunne skrive "ti" med katakana, men når de japansker prøver å si "team", for ex., sier de "cheam". På japansk, t + i = chi.

Hvis du veksler tastaturoppsettet og du ikke også endre hvordan du bruker det, skal bokstavene ikke være de som du ville skrive. Kanskje meinte du at det nytt tastaturoppsettet har alle bokstavene, men at japansk ikke har alle av engelske lyder. Jeg ville bare gi en analogi, men det norsk tastaturoppsettet også har å, ø, æ, osv. Også, Japansk har lyden "n", men når de sier "done", blir det "dom". Hvordan n-lyden brukes, er forskjellig. "Are you dom?" er ikke så bra hvis du sier det til en kunde... Og venninne min har øvet i 15 år. Jeg vet, fordi jeg har spørt det til henne, at hun ikke forstår at n blir m når hun snakker og at det ikke skulle være så på engelsk. Hun vet ikke hva forskjellen er mellom n og m, synes jeg.

Jeg skal skrive om en løsning i den neste texten.

Sant, de ekstra katakana-stavelsene er kun skriftlig. Så, QWERTY -> クワーチ. Jeg skjønner analogien, men tror ikke den ble helt riktig i dette tilfellet. :)

Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener at "done" blir til "dom". De har som sagt den nasale stavelsen/lyden som blir romanisert til "n", som blir uttalt forskjellig ut fra hvilken bokstaver som kommer før/etter. かんぱい->Kampai, ドン　- don (do'n). Dermed er det jo logisk at hun ikke vet forskjellen mellom n og m, siden de faktisk ikke har to forskjellige bokstaver/stavelser for begge.

Det kan godt hende vi har et forskjellig utgangspunkt, siden mitt morsmål er Norsk, og de norske lydene ofte ligner på de japanske (synes jeg). Dermed blir det lettere for japanere å lære norsk enn det blir for dem å lære engelsk, fransk eller andre språk med mange flere lyder.

Det jeg trur han prøver å si, er at å lære engelsk uttalelse, er det samme som når du er vant til "qwerty" men må bruke et "azerty" tastatur. Det er vanskelig og går sakte, men på tastaturet så ser du iallefall når du skriver noe feil, men når du uttaler et ord feil, så er det vanskelig å høre hva en uttaler.

Det du sier at japanere vil lære norsk lettere enn engelsk, fransk eller andre språk er feil. Norsk har mange flere lyder enn japansk. Slik som jeg ser det har norsk 100 lyder, 60-70 av lydene har de i japansk. Jeg har hørt mange land si, det er så lett å lære japansk, fordi det høres jo nett likt som deres språk. Feks, Finland, Korea, Spania, Amerika, England, Malazia osv. (Jeg har prated med folk fra desse landene, som har sagt det til meg, jeg ble litt sjokkert når jeg hørte det. Jeg mente jo selv at japansk høres ut som norsk! :P )

Men når det kommer til "done", så sier de jo ”ドン”. Så jeg kan ikke skjønne hvorfor hun sier "dom".
Du må fortelle henne, at hun ikke skal lukke munnen sin når hun sier ordet. Fordi da blir det "m". =)

Jeg mener et større problem for japanare å skille er lyden "R/L"

@jtiger87: Skjønner poenget bedre nå. :)

Jeg mener ikke at japansk høres ut som norsk, men at uttalen av mange av lydene er ganske like. F.eks お　uttales som en kort "å", あ、い、え er ganske like osv. I motsetning til f.eks englesk, som har ganske så annerledes uttalelse av f.eks vokalene. (som lyder noe som [med min tilfeldige aksent hvertfall]: a = "ey", e = "ii", o = "åu", u = "yuu", i = "ai" ). Vi har derimot diftonger, "gj"- "kj"- og andre "konsonant"-lyder som kan gjøre ting vanskeligere, så den skjønner jeg.

Det var vel mer det jeg tenkte, at det er lett(ere) for en nordmann å lære japansk siden (jeg mener) det ligner så på språket, og at det dermed kunne være litt det samme andre veien. Det kan godt være det er pga. min dialekt (jærsk), siden vi har enorm variasjon i dialektene. Det kan godt hende jeg hører ting som ikke stemmer i det hele tatt og. =) Jeg vet lite om hvordan det er å lære japansk for andre, men det jeg har hørt av amerikanere har ikke hørt så bra ut. ^^

Kanskje jeg skulle forklare på engelsk hvorfor hun sier "dumb".

På japansk uttales n in the same place as the consonant that follows, som de har forstått, men når n er på slutten av en ord, it's very common for Japanese people to say m, and whether they say n, m or ng in that position, the result sounds the same to them. Yet, at the beginning of a word, she never mixes them up. She applies the rules of Japanese phonology to her pronunciation of English, and the result is hard to understand -- as if she used her qwerty typing habits while using an azerty keyboard without changing the way she types.

Jeg synes de begge finner at analogien ikke er så bra, men da jeg fortalte det til henne, forsto hun plutselig!

Fint hun forstod. :)

Dessverre er det å anvende reglene til fonologien fra morsmålet sitt noe som skjer med alle som lærer et nytt språk. Det samme skjer med en tysker, en franskmann eller en japaner skal lære f.eks engelsk. Kanskje det bare er verre for en japaner, siden språket er så veldig forskjellig. Uttalen, og dermed lettere forståelse (og å gjøre seg forstått) er noe som kommer sakte, men sikkert.

Jeg synes situasjonen med japansk er litt forskjellig. Dar borte laerer man engelsk fordi man skal skrive tester for å kunne gå til universitet. Uttalelsen er ikke fokusen.

Også, i Europa er det lett å høre andre språk, men det er ikke så i Japan og jeg tror at de ikke forstår mye om andre språk.

@Vassvik
Ja, det var det jeg mente, med lydene. Engelsk har alle lydene japansk har. Men bare ikke i alfabetet. For eksempel "father". "a" lyd, ikke "ei". Og nesten alle land jeg har pratet med, har lydene japansk har.
Men jeg er ganske enig, du hører godt at det er en Amerikaner som prater japansk. Hehe
Jeg vet ikke hvordan min egen japansk er for japanske ører, men jeg har i allefall fått skryt for min uttalelse. (Men japanere er så hyggelige, at det ikke alltid er lett å tru på det de sier. :p )

@Arekusu ja, jeg er enig! Uttalse i Japan er ikke mye i fokus. Og de lærer såååå mange ord som jeg aldri har hørt. (Og jeg har studert engelsk i 12 år og føler engelsk er like lett som norsk) Og mine amerikanske venner har heller ikke hørt ordene, eller de har en følelse for ordet, men bruker det aldri.
I tillegg til sitt store vokabular i engelsk, så lærer de ikke når de skal bruke ordene. Jeg ble spurt "what is your schedule for the weekend?" av en venn. Han hadde ingen aning at "schedule" var lite brukt i mellom venner, og at det var mer brukt i skulesammenheng eller jobbsammenheng. Jeg ser for meg ein stor timeplan. :p "Hva er timeplanen din for helgen" er litt merkelig å spørre en venn.
Men bare de tør å praktisere engelsk, så trur jeg de lærer fort hva som brukest når. =)

Men jeg har sitt litt av skulesystemet her (men det er forandringer nå da, siden de begynner å lære engelsk fra første klassen nå). En japaner i klassen min undervise engelsk på ungdomskulen. Og på 45 minutter skulle de lære "My name is John. My name is Lisa. How are you? I'm fine. How are you? I'm fine too". 45 minutter på det. Med en lærar som såvidt klarer å prate engelsk selv. Han prater bare japansk til meg og de få ordene han sier på engelsk er ikke mye å skryte øve. Men såklart, når det kommer til engelsk grammatikk så kan han være veldig flink, men elevene lærer jo ingenting om uttalelse.

Det er ikke sant at engelsk eller norsk har alle lydene japansk har. Hvis man bruker romaji å skrive japansk, kan man tro det, men det er ikke så. Norsk ikke har de japanske f eller u, f. eks., og engelsk har ikke lydene sh eller ts, og t, k og p er ikke de samme.

u er vell lik?
Men sant, vi har ikke alle lydene.. vi har ikkje za,ji,zu,ze,zo... og fu..